Abduksjon (av latin ab-ducere, lede bort) er i tradisjonell logikk betegnelse for en syllogisme (logisk utledning) der første premiss (oversetningen) er logisk sann, men hvor andre premiss (undersetningen) kun er sannsynlig. Den utledete konklusjonen blir dermed kun sannsynlig.[trenger referanse]
Hos Charles S. Peirce er abduksjon på linje med, eller sidestilt med, deduksjon og induksjon.[trenger referanse] Støter man på en eller annen form for merkverdig kjensgjerning, benyttes abduksjon hvis man oppstiller en hypotese som forklarer den merkverdige kjensgjerningen og at den derved følger deduktivt av hypotesen.[trenger referanse]
Litteratur
- Føllesdal, Dagfinn (1932-) (2000). Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129942.
- Baune, Øyvind (1939-) (1993). Språk, logikk og argumentasjonsteori. Oslo: [Ø. Baune]. ISBN 8290905092.
- Gullvåg, Ingemund (1987). Rasjonalitet, forståelse og forklaring: innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi. [Trondheim]: Tapir. ISBN 8251908086.
- Bjørdal, Frode (1996). Kritisk tenkning: en analytisk innføring i språk, logikk og argumentasjon. [Oslo]: Cappelen akademisk forl. ISBN 8245600504.
- Næss, Arne (1912-2009) (1971). En del elementære logiske emner. Oslo: Universitetsforlaget.
- Næss, Arne (1912-2009) (1960). Innføring i logikk og metodelære. Oslo: Universitetsforlaget.
- Johnsbråten, Håvard (1976). Matematisk logikk. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203066720.
- Kolflaath, Eivind (1. januar 2004). Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss. Bergen: Fagbokforl. ISBN 8245000744.
