Ab urbe condita

Denne artikkelen omhandler latinske begrepet. For boken av Livius, se Ab Urbe Condita (bok).

Mynten antoninianus av Pacatianus (død ca. 248), tronraner av romerske keiser Filip i 248. Det bærer forklaringen ROMAE AETER[NAE] AN[NO] MIL[LESIMO] ET PRIMO, «Til evige Roma, i dets en tusen og første år».

Ab urbe condita (klassisk ortografi: ABVRBECONDITÁ; relatert til Anno urbis conditae: AUC eller a.u.c.; også anno urbis, forkortet a.u.)^[a] er en latinsk frase for «fra grunnleggingen av byen (Roma)»,^[b] som tradisjonelt har blitt satt til 753 f.Kr.^[1] Frasen ble brukt for å identifisere det romerske året av noen få romerske historikere i antikken. Skribenter i renessansen benyttet tidvis AUC på romerske manuskripter de publiserte grunnet misforståelsen at romerne selv vanligvis nummererte sine år ved dette systemet. Moderne historikere har tatt det mer i bruk enn romerne selv gjorde; for romerne var det vanlig å oppgi et bestemt år ved å oppgi navnene på de to som holdt konsulembetet det året. Året fra keiseren innsatt ble også benyttet for å identifisere årene, særlig i det bysantinske rike etter 537 da Justinian I den store beordret denne praksisen.

Noter

Type nummerering

1. Dio Cassius benytter «a.u.» i hans verk Romersk historie.
2. Bokstavelig oversettelse er «Fra byen har blitt grunnlagt».

Referanser

1. «ab urbe condita», Merriam Webster Dictionary

Eksterne lenker

• «ab urbe condita», Wiktionary.

Autoritetsdata