«A Quick One While He's Away» er en medley fra 1966, skrevet av Pete Townshend og framført av The Who i deres album A Quick One. I framføringen i livealbumet fra den legendariske konserten Live at Leeds blir den i introduksjonen av den 9 minutters framføringen kalt en «mini-opera» og karakterisert som «Tommys parent», altså «Tommy's forelder» eller «Tommys forløper». Dette er historien om en navnløs jente som er frustrert etter å bli forlatt for «nigh on a year». («for nesten et år») av kjæresten. Vennene sier de «have a remedy» («har en kur»); og dette er Ivor the Engine Driver, lokomotivføreren Ivor, (sunget av John Entwistle). Det hele ender imidlertid med at kjæresten dukker om og tar dem «in the act», som det heter. Jenta tilstår sin utroskap og blir tilgitt av kjæresten.
Med tanke på både at dette ble skrevet på midten av 1960-tallet og på annet samtidig materiale med seksuelle referanser som Pete Townshend skrev (f eks «I'm a Boy» og «Pictures of Lily» og ikke minst etterfølgeren Tommy), kan denne historien forstås som å handle om seksuelle overgrep og det å forsone seg med disse i etterkant. Temaet seksuelle overgrep har etter hvert blitt et sentralt tema i Pete Townshends produksjon, både musikalsk og litterært.
Dette er The Whos første utgitte sang i rockeoperasjangeren, selv om sangen «I'm a Boy» var opprinnelig planlagt innenfor dette formatet. «A Quick One, While He's Away» ledet senere til det langt mer ambisiøse prosjektet: Tommy, som også senere ble filmet av Ken Russell. Da «A Quick One, While He's Away» ble framført live i Leeds i 1970, refererer Daltrey til jenta som en «girl guide» som her kan forstås som en «Girl Scouts», altså en jentespeider.
Originalversjonen ble sunget av alle medlemmene i bandet. A cappella-introduksjonen er sunget i felles harmoni, mens «Down Your Street»-seksjonen er sunget av Keith Moon. «We Have A Remedy» er sunget av Roger Daltrey. John Entwistle synger «Ivor The Engine Driver»-delen. «We'll Soon Be Home» synges i felles harmonier, ledet av Daltrey. Til slutt, «You Are Forgiven» blir sunget av Pete Townshend—og dette er utypisk da dette er eneste gangen på dette albumet hvor hans stemme har førstestemmen, selv Moon synger mere enn ham. (NB: denne seksjonsinndelingen er vår, og ikke The Whos.)
Seksjonen hvor bandet repeterer ordet «Cello» er en fleip. De ønsket opprinnelig å ha inn strykeinstrumenter, men hadde på dette tidspunktet ikke råd til det, så de synger likegodt ordet cello hvor de hadde tenkt at denne skulle ha spilt! På denne tiden, rett før Tommy ble sluppet, hadde de en gjeld på flere tusen pund. John Entwisle sier: «We wanted to put 'cellos on the track but Kit Lambert said we couldn't afford it. That's why we sing 'cello, cello, cello, cello, where we thought they should be.» [1] Arkivert 12. oktober 2006 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
Autoritetsdata
