90482 Orcus

90482 Orcus
Oppdagelse
Oppdaget avMichael E. Brown, Chad Trujillo, David Lincoln Rabinowitz
Oppdaget17. februar 2004
Overgangsnavn2004 DW
Oppkalt etterOrcus
Objekttypedvergplanet
Gruppeplutino
Baneegenskaper
Epoke 10. november 1951 (JD 2433960,5)
Moderlegemesolen
Satellitter1 (92-432 km)
Aphelium7 226,801 mill. km (48,31 AU)
Perihelium4 567,091 mill. km (30,53 AU)
Store halvakse5 896,946 mill. km (39,419 AU)
Eksentrisitet0,22552
Gjennomsnittlig banefart4,68 km/s
Midlere anomali79,561°°
Inklinasjon20,55233°
Lengden til oppstigende knute268,722°
Perihelargument73,8325°
Fysiske egenskaper
Dimensjoner946,3+74,1-72,3 km (diameter)[1]
Masse~7,5×1020
Middeltetthet~1,5 g/cm³
Gravitasjon ved ekvator~0,2 m/s²
Unnslipningshastighet~0,44 km/s
Rotasjonsperiode? d
Overflaterefleksjon19,75+3,40-2,76
SpektralklasseB-F=0,68; F-R=0,37[2]
Absolutt størrelsesklasse (MV)2,3
Kilder
JPL-idlenke

← Forrige – Neste →
90481 Wollstonecraft[!] – (90483) 2004 DM4[!]

90482 Orcus (symbol🝿; overgangsnavn 2004 DW) er et kuiperbelte-objekt (KBO) med en diameter på rundt 1 000 km. Det ble oppdaget av Michael Brown fra Caltech, av Chad Trujillo fra Gemini Observatory og av David Rabinowitz fra Yale-universitetet. Oppdagelsesbildene av objektet ble tatt 17. februar 2004. Etter oppdagelsen ble det funnet bilder tatt av objektet så tidlig som 8. november 1951. Navnet kommer fra den romerske guddommen Orcus.

Banen

Orcus er en typisk plutino (objekt i 2:3 baneresonans med Neptun). Orcus bruker 247 år på et omløp rundt Solen og har en bane som er svært lik den til Pluto, bortsett fra at den er orientert forskjellig. Selv om Orcus på et punkt i banen nærmer seg banen til Neptun, sørger baneresonansen mellom de to objektene for at det alltid er stor avstand mellom dem (i tillegg kommer en vinkelseperasjon på 60°).

Fysiske karakteristikker

JordaDysnomia(136199) ErisCharon(134340) Pluto(136472) 2005 FY9(136108) 2003 EL61(90377) Sedna(90482) Orcus(50000) Quaoar(20000) Varuna
Orcus sammenlignet med Eris, Pluto, (136472) 2005 FY9, (136108) 2003 EL61, Sedna, Varuna, Quaoar, og Jorda.

Den absolutte størrelsesklassen til Orcus er på 2,3 (til sammenligning har et annet KBO, 50000 Quaoar, en abs. mag. på 2,6). I første kvartal av 2007 ble det gjort kjent at romteleskopet Spitzer hadde fått øye på Orcus i det fjerninfrarøde. Observasjonene kunne avgrense den estimerte diameteren til objektet til 946,3+74,1-72,3 km. Orcus ser ut til å ha en høy albedo på ~20%.

Farge og spekter

Observasjoner i det infrarøde av European Southern Observatory gir resultater som stemmer med blandinger av is og karbonholdige bindinger. Videre kan spekteret tatt av Gemino-observatoriet bekrefte en middels vassissignatur; omtrent 15–30%, men ikke mer enn 50% av overflaten er dekt av is. Dette antyder at det på Orcus finnes mindre is enn det en finner på Plutomånen Charon, men lignende det en finner på neptunmånen Triton. Avgrensinger for hvor mye Metanis kom en også frem til; mindre enn 30% av overflaten er dekket av metan i fast form.

KBOer viser et bredt utvalg av farger og spekter; til og med blant objekter med like baneparameter. Orcus har en nøytral farge sammenlignet med andre røde objekt, som 28978 Ixion.

Satellitt

Oppdagelsen av en satellitt i bane rundt Orcus ble annonsert i IAUs notis IAUC 8812 22. februar 2007.[3] Banen til månen er enda ikke kjent. Den ble funnet 0,25 buesekund fra Orcus med en størrelsesforskjell på 2,5. Med en albedo lig Orcus vil den ha en diameter på ~220 km, noe som er stort sammenlignet med Orcus. Månen har fått navnet Vanth.

Referanser

  1. ^ Stansberry J.; Grundy W.; Brown M.; et,al. (2007). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». Astrophysics (på engelsk). Besøkt 1. mai 2010. 
  2. ^ Tegler Stephen C. (26. januar 2006). «Kuiper Belt Object Magnitudes and Surface Colors». Arkivert fra originalen 1. september 2006. Besøkt 1. mai 2010. 
  3. ^ (90482) Orcus – Johnston's Archive

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!