Československá televize (tsjekkisk), eller Československá televízia (slovakisk) og Česko-slovenská televízia (slovakisk etter 1990), (norsk: Den tsjekkoslovakiske televisjonen, engelsk: Czechoslovak Television, tysk: Tschechoslowakisches Fernsehen), forkortet ČST, var et statseid, lisensfinansiert, kringkastingsselskap som ble lansert med en prøvesending den 1. mai 1953 fra Studio Praha i det tidligere Tsjekkoslovakia. Året etter, 25. februar 1954, ble det satt i gang regulær drift med sendinger tre dager i uken det første året.[1]
Historiske milepæler
Den tsjekkiskeskuespillerenJaroslav Marvan som ønsket seerne velkommen til den først prøvesendingen i 1953. Han presenterte medarbeidere og forankommende programmer etterfulgt av et underholdningsnummer fremført av skuespilleren František Filipovský.[2]
21.–26. august1968 var alle ČSTs bygninger under okkupasjon av den sovjetiske invasjonsstyrken.[2]
I 1970 ble Program II lansert, og ČST kringkastet dermed i to kanaler.[1]
Fargesendinger ble introdusert på Program II9. mai1973 og på Program I 9. mai 1975.[1]
Kommunistpartiets innflytelse
ČST var fra oppstarten underordnet «den tsjekkoslovakiske komitéen for radio og televisjon», hadde monopol på kringkasting av fjernsyn og var den dominerende leverandøren av informasjon i Tsjekkia og Slovakia. I 1959 ble ČST en sentralisert organisasjon under beskyttelse av kommunistregjeringen og i 1964 kom en lov som stadfestet rollen TV skulle ha som et ideologisk instrument for Kommunistpartiet. I 1965 kom partikongressen med en formell uttalelse om at presse, radio og tv skulle bidra ytterligere for utviklingen av en sosialistisk tankegang og bidra for å hindre negative politisk-ideologiske påvirkninger.[3][note 1]
Fjernsynet ble frigjort fra partipolitisk kontroll i 1989 på et tidspunkt da ČST hadde over 5600 ansatte,[4] men ingen av stillingene, hverken innenfor administrasjon, nyhetsformidling eller programledelse, ble i nær ettertid erstattet av mennesker med forståelse for hvordan media burde fungere i et demokrati. Jobbene ble i stor grad beholdt av «ekspertene» fra kommunistæraen.[4]
14. mars 1965 uttalte Jiri Pelikan, den daværende lederen for ČST, til Bratislava Radio: «Eurovisionen kan forsyne oss med aktuelt og øyeblikkelig materiale av høy kvalitet til nyhetsdekningen vår, i motsetning til Intervisionen som gir oss foreldet materiale av lav kvalitet én gang i uken.»[5]
Sensur
Generelt hadde ikke tsjekkoslovakiske massemedier frie tøyler for hva som kunne sendes. Dette gjaldt også ČST. Sensuren til regimet fulgte med på hva som ble sendt av utenlandske programmer, og hva som ble produsert av kanalen selv. For eksempel ble nyttårsprogrammet som skulle sendes 31. desember 1964 stoppet i siste minutt.[5]
I begynnelsen av 1965 ga «kommunistpartiets ideologikommisjon» ČST videre godkjenning til å fortsette oppkjøp av programmer fra Eurovisionen, samtidig som det ble stilt krav til sovjetisk tv og stasjonene i Østblokken om en mer oppdatert produksjon fra disse.[5]
Verdifordelingen ble gjort ved at STV fikk verdier beregnet til 2,6 milliardkoruna som lå på slovakisk territorium, ČT ble gitt verdier beregnet til 3,6 milliard koruna, og ČST beholdt eiendom til en beregnet verdi på 450 millioner kroner som i all hovedsak besto av bygningene som utgjorde den føderale nyhetsavdelingen og en nystartet tsjekkisk nyhetsavdeling.[4]
Oppdelingen i to nye tv-selskaper gjorde driften vanskelig for ČST: Alle ansatte i Slovakia ble i løpet av ett døgn ansatte i STV, og flere erfarne ansatte på tsjekkisk side fikk ny jobb i ČT. Ved utgangen av 1991 hadde over 3700 forlatt ČST som da hadde kun 540 gjenværende ansatte, og ikke en eneste i Slovakia.[4]
Slutten for ČST
I 1992 ble henholdsvis 51 og 25 prosent av programmene som ble sendt på ČST forberedt av ČT eller STV. 24 prosent var selvprodusert. Samtidig samarbeidet ČT og STV for å få en endelig slutt på føderal tv og begge kanalene hadde gjort seg klare til å erstatte kringkastingen fra ČST med egne program.[4]
ČSTs oppslutning blant den tsjekkoslovakiske befolkningen økte i tiden frem mot valget i juni 1992, blant annet fordi de to nystartede nasjonale kanalene ikke ville dekke begivenheten, noe som var med på å øke spenningen mellom nyhetsavdelingene i ČST og STV. Ifølge meningsmålinger som ble gjort i juli 1992 var 90 prosent av befolkningen innom sendingene til ČST minst en gang i uka, og mer enn 50 prosent var innom daglig.[4]
29. juni, uten forvarsel, bestemte sjefredaktøren for STV, Jan Fulle, at kanalen ikke lengre skulle levere nyheter til ČST.[4]
Samtidig som den føderale republikken opphøret å eksistere 31. desember 1992, var det også slutt for Československá televize. Det store arkivmaterialet som har blitt bygd opp i løpet av ČSTs historie, blir ivaretatt av ČT som startet et omfattende digitaliseringsprosjekt i januar2010.[2]
Organisasjon
ČSTs studio i Brno
Foto: Jiří Sedláček (2010)
ČST ble finansiert gjennom en lisensavgiftsordning for dem som eide et TV-apparat. Antallet registrerte apparater passerte 1 million i september1962 og økte jevnt fremover til 4 millioner i 1978.[2] I 1979 eide organisasjonen 34 sendere.[6]
ČSTs logo var mellom 1956 og 1971 en sammenstilling av bokstavene Č og T til en form som et TV-apparat. I 1971 ble det satt inn en S mellom bokstavene, «midt i skjermbildet». Bokstavene fikk henholdsvis fargene hvit, rød og blå. Den opprinnelige logoen har vært videreført av Tsjekkisk televisjon siden oppstarten i 1993.[8]
På Program I var hovedspråket tsjekkisk og enkelte programmer ble sendt på slovakisk. Nyhetene ble presentert delvis på tsjekkisk og slovakisk. Program II sendte ulike program i de to landsdelene med tsjekkisk språk i Tsjekkia og slovakisk i Slovakia.
Fremmedspråklige programmer ble dubbet etter en meget god standard.[2]
Noen populære programmer og serier produsert eller sendt av ČST
Kultur
Den internasjonale TV-festivalen «Golden Prague» har blitt arrangert siden 1964.[9]
Dokumentarer
Postřehy odjinud («Glimt fra andre steder»), et lett humoristisk reiseskildringsprogram som skulle beskrive reisemål som hadde vært utilgjengelig for tsjekkoslovaker, produsert fra begynnelsen av 1990-årene.
Nemocnice na kraji města, eller Das Krankenhaus am Rande der Stadt som første gang ble sendt i Tsjekkoslovakia i 1977 og i Øst-Tyskland i januar 1979.[10]
Circus Humberto som første gang ble sendt i 1988.[11]
Dobrodruzství kriminalistiky eller Adventure of Criminalistics som ble produsert sammen med vesttysk TV. Sendt første gang i Tsjekkoslovakia fra 1989.[12]
Barneprogrammer
Večerníček, («små godnatt-historier»), som tilsvarer norsk barne-TV med flere korte historier, deriblant Cipisek, Bob a Bobek og Maxipes Fík.
^Fra avisartikkel i Rudé právo 23.12.65 gjengitt på side 146 i Galia Golan. The Czechoslovak Reform Movement. Cambridge University Press, London 1971. ISBN 0-521-8246-3
^abcdefghMichael Krauss og Allison Stanger: Irreconcilable Differences?: Explaining Czechoslovakia's Dissolution. Rowman & Litterfield Publishers, Boston 2000. Kapittel 17 (side 269–286) av Martin Vadas: Notes on the Role of Television in Czechoslovakia's Dissolution. ISBN 0-8476-9021-0
^abcdeGalia Golan. The Czechoslovak Reform Movement. Cambridge University Press, London 1971. Side 136-138). ISBN 0-521-8246-3
^The Great Soviet Encyclopedia, 3. utgave (1970-1979).
^Det fremkommer uklart av kildene om dette har, eller ikke har, sammenheng med, eller om det skal være, eller ikke skal være, en del av det lovforslaget som ifølge kildene kom i 1964.
