Strunz-klassifisering

Nickel–Strunz-klassifisering er eit klassifiseringssytem for å klassifisere mineral etter deira kjemiske samansetting, utvikla av den tyske mineralogen Karl Hugo Strunz i hans Mineralogische Tabellen (1941).[1] Den 4. og 5. utgåva var redigert av Christel Tennyson til (1966). Det var etterfølgt av A.S. Povarennykh med ei revidert klassifisering (1966 på russisk, 1972 på engelsk).

Som kurator ved Mineralogical Museum ved Friedrich-Wilhelms-Universität (no kjent som Humboldt University of Berlin) fekk Strunz oppgåva med å sortere museet si geologiske samling etter krystall-kjemiske eigenskapar.[1] Hans Mineralogical Tables har gått gjennom fleire oppdateringar; den siste utgåva, publisert i 2001, er den niande (Mineralogical Tables by Hugo Strunz and Ernest H. Nickel.[2][3] I dag er James A. Ferraiolo ved Mindat.org ansvarleg for vidare revidering.[4] IMA/CNMNC støtter Nickel–Strunz-databasen.[5]

Klassifisering

Nickel–Strunz mineralklasser

Det noverande klassifiseringa deler minerala inn i ti klasser, som vidare er delt i divisjonar, familiar og grupper etter kjemisk samansetting og krystallstruktur.

  1. grunnstoff
  2. sulfid og sulfosalt
  3. halid
  4. oksid, hydroksid og arsenitt
  5. karbonat og nitrat
  6. borat
  7. sulfat, kromat, molybdat og tungstat
  8. fosfat, arsenat og vanadat
  9. silikat
  10. Organiske forbindingar
IMA/CNMNC mineralklassar

IMA/CNMNC foreslår ei ny hierarkisk klassifisering (Mills et al. 2009), ved bruk av Nickel-Strunz-klasser (10 utg.) som gir:

  • Klassifisering av mineral (ikkje silikat)
    • Nickel-Strunz-klasse 01: Grunnstoff
      • Klasse: grunnstoff
    • Nickel-Strunz-klasse 02: Sulfid og Sulfosaltar
      • Klasse 02.A – 02.G: sulfid, selenid, tellurid; arsenid, antimonid, bismutid
      • Klasse 02.H – 02.M: sulfosalt; sulfarsenitt, sulfantimonitt, sulfbismuthitt, osv.
    • Nickel-Strunz-klasse 03: Halogenid
      • Klasse: halid
    • Nickel-Strunz-klasse 04: Oksid
      • Klasse: oksid
      • Klasse: hydroksid
      • klasse: arsenat (inkl. antimonitt, bismutitt, sulfitt, selenitt og telluritt)
    • Nickel-Strunz-klasse 05: Karbonat og Nitrat
      • Klasse: karbonat
      • Klasse: nitrat
    • Nickel-Strunz-klasse 06: Borat
      • Klasse: borat
        • Subclass: nesoborat
        • Subclass: soroborat
        • Subclass: sykloborat
        • Subclass: inoborat
        • Subclass: fylloborat
        • Subclass: tektoborat
    • Nickel-Strunz class 07: Sulfat, Selenat, Tellurat
      • Klass: sulfates, selenat, tellurat
      • Klass: kromat
      • Klass: molybdat
      • Klass: tungstat
    • Nickel-Strunz class 08: Fosfat, Arsenat, Vanadat
      • Klasse: fosfat
      • Klasse: arsenat
      • Klasse: vanadat
    • Nickel-Strunz class 10: Organiske Compounds
      • Klasse: organiske compounds
  • Klassifisering av mineral (silikat)
    • Nickel-Strunz class 09: Silikat og Germanat
      • Klasse: silikat
        • Subklasse 09.A: nesosilikat
        • Subklasse 09.B: sorosilikat
        • Subklasse 09.C: syklosilikat
        • Subklasse 09.D: inosilikat
        • Subklasse 09.E: fyllosilikat
        • Subklasse: tektosilikat
          • 09.F: utan zeolitisk H2O
          • 09.G: med zeolitisk H2O; zeolitt-familien
        • Subklass 09.J: germanat

Kjelder

  1. ↑ 1,0 1,1 Knobloch, Eberhard (2003). The shoulders on which We stand/Wegbereiter der Wissenschaft. Springer. s. 170–173. ISBN 3-540-20557-8. 
  2. ↑ Mills et al. 2009.
  3. ↑ Allan Pring and William D. Birch (2009). «Obituary: Ernest Henry Nickel 1925–2009». Mineralogical Magazine 73 (5): 891–892. 
  4. ↑ Strunz Classification
  5. ↑ Ernest H. Nickel and Monte C. Nichols (22. mai 2008). «IMA/CNMNC List of Mineral Name based on the database MINERAL, which Materials Data, Inc. (MDI) makes available». Arkivert frå originalen (PDF) 26. juni 2013. Henta 31. januar 2011. 

Bakgrunnsstoff