Rapping blei fyrst kjend seint på 1970-talet.[1] Røtene kan førast tilbake til militant black poetry, dikting knytt til rørsla for svarte rettar som særleg er knytt til 1960-talet, og til jamaicanske musikkformer som dub og reggae.[2] Han var opphavleg ei stilisert taleform brukt av unge afroamerikanarar, og blei teken i bruk av MC-ar (master of ceremonies) ved gatefestar for å introdusera DJ-en (disc jockey) for publikum. Denne talen kunne framførast til bakgrunnsmusikk eller rytme.[1] Teknikken utvikla seg vidare i danselokale og klubbar i USA på 1980-talet. Han kunne visa fram evnene til rapparen og fyra opp publikum.[3]
Raptekstar kan vera improviserte eller skrivne før framføringa. Dei kan ofte ha provoserande innhald knytt til sex, vald, rasisme, kvinnehat og homofobi. Særleg såkalla gangsta rap vektlegg vald.[1] Tekstane kan også ha politisk innhald.[4][5]
