Etter langvarig tronfølgjestrid blei Ottokar hertug av Böhmen i 1197, medan broren hans Vladislav Henrik blei markgreve av Mähren. Allereie i 1198 hadde han kongstitel. Gjennom å slutta seg til keisar Fredrik II av Det tysk-romerske riket vann han i 1212 gjennom ein «gyllen bulle» regulering av Böhmen sitt tilhøve til keisarriket. Ottokar verka også for å auka innverknaden sin over dei böhmiske biskopane og for å sikra krona for ætten sin. Dei siste åra av livet hans blei motsetningar mellom det veksande Böhmen og Austerrike tydelege.[2]